I våres besøkte jeg Vitalis, Nordens største e-helse-konferanse i Gøteborg. Konferansen er en stor møteplass mellom private selskaper, offentlige myndigheter og alle typer av leverandører av helsetjenester. En spennende konferanse hvor den nyeste teknologiske utvikling blir presentert og fremtidens helsesektor drøftet. Her var alt fra de nyeste kjørestoler, robotisert mikrokirurgi, sensorer, apper, kunstig intelligens og mye mer.

I omstillingsoppdraget «Pleie og omsorg 2024» har Bærum kommune begynt å undersøke hvordan fremtiden pleie og omsorgstjenester kan se ut. Formålet med turen var derfor å hente inspirasjon til konkrete løsninger og økt forståelse for helsesektorens utviklingen og teknologiens rolle.

Det er mulig at jeg ikke fant det definitive svaret på vår utfordringer på Vitalis, men jeg tar med meg fem ting:

  1. Det private hjemmet blir en større arena for fremtidig omsorg og pleie. De store tech-leverandører jobber målrettet på teknologier (sensorer, tele-medisin, robotter) som tillater at man kan bo hjemme lenger enn i dag.
  2. Avanserte sensorer blir enda mer avanserte. Av det svenske firmaet OxeHealth fikk vi en presentasjon av en bevegelsessensor som har innbygget puste og hjertefrekvensmåler, alt via optikk. Dette muliggjør trygg natte-overvåkning av beboere på sykehjem eller i private boliger. Og sensorene blir enda mer sikre med hensyn til kryptering og behandling av data, alt sammen for å bidra til høy personvernsikkerhet og etikk og dermed høy tillit.
  3. Felles plattformer og strategisk samarbeid. Leverandører av løsninger er veldig tydelige på at når det er så mange offentlige tjenester som ønsker å levere teknologiske løsninger i hvert enkelt hjem, er det en viss risiko for at det blir for mange teknologiske installasjoner og at de ikke snakker sammen. Her har vi Norge en betydelig fordel gjennom allerede etablerte samarbeidsflater, herunder Velferdsteknologisk knutepunkt. Dette er typer av samarbeid vi i Bærum må utnytte for alt det er verd for å sikre samordning og samarbeid.
  4. Kunstig intelligens blir stadig mer potent. Vi har en stor oppgave foran oss mht. å forstå hvordan vi selv kan bruke ulike typer av kunstig intelligens og hvor vi er avhengige av andre aktører for å lykkes. Det blir pekt på at AI kan brukes på to arenaer: 1) gjennom bruk av eksisterende data til å forstå våre brukere og deres behov og 2) i administrasjonen av tjenester (planlegging av kjøreruter, kalenderplanlegging, etc.). Samtidig kommer de etiske diskusjoner ved bruk av kunstig intelligens for fullt nå. En stor oppgave er å sikre transparens og ansvarlighet i bruken av de programmer som kommer til å styre fremtidens kunstige intelligens, slik alle innbyggere får de velferdstjenester som er politisk og administrativt besluttet.
  5. Mange andre kommuner står med de samme utfordringene som Bærum mht. teknologi, digitalisering og transformasjon av velferdstjenester, men alle prøver å finne løsningen selv. Samtidig er det flere og flere som peker på at vi må inngå i strategiske samarbeider med hverandre og med private leverandører. De mest spennende presentasjoner på konferansen var fra kommuner og andre offentlig aktører som hadde invitert leverandører og interessenter til å gi deres forslag til fremtidens velferdstjenester. På samme måte som vi allerede nå involverer innbyggere, brukere og pårørende i utviklingen av fremtidens Bærum bør vi vurdere å styrke involveringen av næringslivet.

Christian Græm, spesialrådgiver, Strategi- og utviklingsenheten