I forrige uke kom boken «Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd». Tittelen er inspirerende for innovasjonsnerder, i tillegg har vår egen Kommunedirektør bidratt inn i et av kapitlene, «Hvordan kan innovasjon og samskaping bidra til framtidig bærekraft i kommunene?» I disse dager gjennomgår vi også arbeidet med kommunens innovasjonsstrategi og hvordan vi skal legge opp arbeidet videre. Vi ble dermed fristet til å gjøre oss noen refleksjoner sett i lys av noe av innholdet i kapittelet.

Innovasjon kan beskrives på denne måten og viser hvor utfordrende dette området er:

«Innovasjon, den flyktige innovasjon. Vanskelig å definere, vanskelig å måle, vanskelig å ramme inn, vanskelig å sette i system». Mandag Morgen

Innovajsonsstrategi – skaper det innovasjon?

Kommunens innovasjonsstrategier trekkes fram i kapittelet. De har vært svært nyttige verktøy for å definere og ramme inn arbeidet med innovasjon i kommunen. Strategiene har gjort av vi har kunnet holde en relativt stø kurs i det uoversiktlige landskapet innovasjonsarbeid er. Det betyr ikke at vi har fått til alt vi har ønsket, men vi har jobbet i en felles retning. Vi må minne hverandre på at innovasjon ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å få til omstilling og gode tjenester.

Innovasjonskultur – en evig jobb

Det var en solid satsing på utvikling av innovasjonkultur da det ble besluttet at alle ledere skulle delta på et utviklingsprogram for innovasjon. Dette er noe vi ser tilbake på med stolthet. Det vi utviklet da var en større grad av felles forståelse av hva innovasjon handler om og metoder som kan brukes i arbeidet. Men arbeidet med å utvikle en innovasjonskultur krever systematisk arbeid i alle deler og nivåer av kommunen og det stopper aldri.

Den flyktige innovasjon – gevinstene, hvor er de?

En av definisjonene vi bruker på innovasjon at det skal være noe «nytt, nyttig og nyttiggjort». Det kan handle om alt fra små arbeidsprosesser på et tjenestested til nytt system for overvannbehandling. Innovasjoner kan være vanskelige å gripe fordi den blir til i en prosess, og så fort den er tatt i bruk blir den vanlig og usynlig. Vi blir fort nærsynte. I utviklingen av en ny prosess eller tjeneste kan ting feile eller rette og slett endre karakter. Vi må bli flinkere til å stoppe opp å spørre: har ting blitt bedre, for hvem?

Samskaping

Det er inspirerende å lese det som skrives om samskaping. Her har Stavanger gjort mye spennende arbeid. Interessant å lese at et fysisk «samskapingshus» gir viktige ringvirkninger. Kanskje vår egen «Innovasjonslab», som skal bygges i den nye Kommunegården, kan ha en tilsvarende effekt? Eksemplet med å ganske enkelt gå ut på gaten å snakke med innbyggerne er også inspirerende lesing og til etterfølgelse.

Siste kapittel i boken heter «Innovasjon i science fiction: perspektiver på endring og nyskaping», så her er det mangt som kan inspirere til videre utvikling av kommunesektoren. God lesing!

Kilde: «Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd» (Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård (red), kapittel 6 «Hvordan kan innovasjon og samskaping bidra til framtidig bærekraft i kommunene?» Eli Sirnes Willumsen og Erik Kjeldstadli. Universitetsfolaget.

Hege Fossum, Strategi- og utviklingsenheten