Fem år etter første besøk i demenslandsbyen i Nederland, er en tverrfaglig gruppe tilbake for å lære, hente ny inspirasjon og sjekke ut hvordan det går med modellen for vår egen demenslandsby. Norges første demenslandsby skal stå ferdig sommeren 2020 og vi er veldig opptatt av å oversette og tilpasse den nederlandske modellen til våre lokale rammer og forhold.

Tverrfaglighet på tur

En tverrfaglig gruppe med seksjonsleder, tjenesteleder og prosjektleder i spissen dro ned til De Hogeweyk for å besøke forbildet for vårt eget prosjekt. Med på reisen var også deler av tildelingskontoret, ansvarlige for bygget, velferdsteknologi, kommunikasjon, tjenestedesign og forskere. Tre av deltakerne hadde vært med tidligere, vi øvrige var veldig nysgjerrige på hva vi hadde i vente.

«Ville du hatt det sånn hjemme?»

Landsbyen har nå vært i drift i ti år, og har gjort seg mange erfaringer og foretatt en del justeringer. De ansatte er hele tiden opptatt av å tilpasse løsningene etter de behovene deres beboere har.

Til grunn for konseptet i Nederland ligger det ett prinsipp som gjennomsyrer alt arbeidet de gjør. «Et normalt liv med demens» er deres ledesnor. Like mye som tilrettelagte bygg og hjemlige innredninger er derfor spørsmålet de stiller seg flere ganger om dagen, år etter år: «Ville du hatt det sånn hjemme?», «ville du gjort dette hjemme?». Derfor var det ingen uniformer å se – ville du hatt det hjemme?

Kulturendring

Det var veldig interessant å høre at selv etter ti år i drift er det kulturendringen som er den største utfordringen. Hver dag jobbes det fortsatt med dette. Endringen som handler om at beboerne bor i en landsby hvor de har sine hjem, og det skal være hjem som er mest mulig likt det de er vant til fra sitt tidligere liv.

Fra Amsterdam til Bærum

For oss som kommer fra Bærum er det nyttig å erfare den nederlandske demenslandsbyen. Gjennom innsikten vi har gjort for å oversette konsept til vårt eget er det nettopp det å kunne leve sitt vanlige liv lengst mulig som har vært det viktigste. Hva det betyr i Bærum vil bety noe annet enn i Amsterdam.

På restaurant

Avslutningsvis vil vi dele en observasjon som beskriver noe av det vi ønsker å oppnå med Carpe Diem demenslandsby:

På besøk i en bolig hilste vi på to kvinner som var blitt gode venninner. Senere avsluttet gruppen vår besøket i landsbyen med lunsj i restauranten. Den er åpen for alle som vil komme på besøk, enten det er beboere og deres pårørende, noen fra nabolaget eller andre besøkende. I den hyggelige restauranten observerte vi at de to venninnene kom arm i arm til restauranten for å ta en kopp te og en kake. De ble møtt av personalet på en verdig og hyggelig måte og satte seg ned og koste seg. Akkurat som alle oss andre.

Hege Fossum, Strategi- og utviklingseneheten, Ane Bast, Ph.d.-stipendiat, Høgskolen i Innlandet