Dette spørsmålet stilte jeg i mitt innlegg på Trippelkonferansen om sosialt entreprenørskap i Stavanger i forrige uke. Sosialt entreprenørskap brer om seg som en del av det norske velferdssystemet, og jeg tror det har kommet for å bli.

Hva er så våre egne erfaringer etter å ha jobbet et halvt års tid med å se nærmere på kommunens samarbeid med sosiale entreprenører, og på hvilken måte minner dette om vårt eget innovasjonsarbeid?

Hvorfor trenger kommunen sosiale entreprenører?

Jeg vil si at det er minst tre grunner til at vi bør videreutvikle vårt samarbeid med sosiale entreprenører.

  1. de utfordrer oss, og tvinger oss til å tenke ut av boksen
  2. de kommer med ny, og annen kompetanse – ofte med utgangspunkt i å løse et helt konkret problem for den enkelte og samfunnet
  3. de kan skape verdi som kan være med å avlaste «den offentlige velferdsbyrden»

    Christian Skattum om Sosialt entreprenørskap i Bærum kommune (Foto: Felix André Skulstad)

Hvordan kan vi samarbeide?

Vi har i dag samarbeid med ulike sosiale entreprenører. Noen er  proffe aktører som svarer på offentlige utlysninger (Pøbelprosjektet) andre er små oppstartsvirksomheter som trenger hjelp til å utvikle og teste sitt konsept samme med kommunen (Young Happy Minds). Det viktigste erfaringen så lang er at dialogen må være åpen, nysgjerrig og fordomsfri på begge sider av bordet.

Bærum kommune er en stor og kompleks organisasjoner som kan være krevende å forholde seg til. I vårt eget innovasjonsarbeid trener vi mye på å dvele ved behovene, før vi finner løsningene. En slik prosess må vi også gjøre i dialogen med de sosiale entreprenørene.  Dette kan være en frustrerende fase for begge parter, men den gjensidige utforskningen av hverandre er veldig nyttig.

Sosialt entreprenørskap i forsknings- og innovasjonsfond

Diskusjonen om de sosiale entreprenørenes rolle i det norske velferdssystemet spenner fra det rent ideologiske til det helt praktiske. Når Bærum kommune nå har valgt å legge samarbeid med sosiale entreprenører inn som en del av vår satsing i form av et forsknings- og innovasjonsfond, blir vårt fokus fort på de praktiske løsningene. I den fasen vi er inne i nå, må vi nok være forberedte på innta en form for formidler og meglerrolle – mellom egne tjenester og sosiale entreprenører. Vi må dele og lære, og noen ganger tørre å satse på det ukjente – enten det er våre egne sosiale innovatører (intraprenørskap), eller det er sosiale entreprenører som vil vokse sammen med kommunen.

Christian Skattum, direktør Strategi- og utviklingsenheten, Bærum kommune