Stabekk/Sandvika samlokaliserte boliger for psykisk utviklingshemmede har deltatt på kommunens ledelsesutviklingsprogram i innovasjon og ledelse (LUP) denne våren. Reisen de har vært gjennom er verdt å dele til inspirasjon for andre!

Hva er egentlig problemet?

«Da vi startet opp med LUP tenkte vi at problemet vi ønsket å finne ut av var knyttet til arbeidsglede, eventuelt fraværende arbeidsglede. Gjennom programmet bestemte vi oss derimot for å følge rådene om å være åpne i innsiktsfasen, – er arbeidsglede det egentlige problemet hos oss? Vi benyttet oss av de ulike metodene som «brukerreisen», intervjuer og «tjenestesafari». Til vår store overraskelse ble det etter hvert mer og mer tydelig at vi rett og slett planlegger oss i hjel! Vi har et hav av rutiner, prosedyrer og planer. Vi stilte oss selv spørsmålet: hvor gode er vi på å tilpasse oss bruker og pårørendes behov når vi har så mye rutiner, prosedyrer og planer? Eller blir det fort til at brukerne og pårørende må tilpasse seg oss og våre planer?

Brukers behov drukner i all slags rutiner som er laget i beste mening. Det kan tilslutt bli viktigere å følge rutinen enn å lytte til menneskene vi jobber for.

Tåler vi at planer går i vasken?

En hverdag i boligene er jo ofte preget av at ting ikke går etter planen. Da kan frustrasjonen ta litt overhånd. Skal vi da lage enda flere planer for å oppleve kontroll? Vi som ansatte bør tåle å ikke alltid ha kontrollen, fordi kontrollen over egen hverdag bør da virkelig ligge hos brukerne selv.

Ønsker du og spise akkurat nå? Middag er ikke satt opp på planen din før om en time…

Det ble derfor tydelig for oss at vi ansatte må trenes opp i å tåle uforutsigbarhet for å bli bedre på å møte brukernes behov. Og kanskje som en bieffekt av dette også bli mer fleksible og bedre rustet for å takle fremtidige endringer.

«Snu opp/ned dagen»

I den kreative ideutviklingsfasen i LUP ble et speil i taket inspirasjon til «snu opp/ned dagen». Dette er en dag hvor vi med vitende vilje skal utfordre oss selv til å gjøre noe på en annen måte enn vi pleier basert på hva brukerne ønsker akkurat den dagen. Her skal vi trene oss på å finne løsninger der og da, og våge å prøve og feile.  Vi skal utfordre grenser, og komme oss ut av den berømmelige komfortsonen. Vi skal tro på at alt er mulig. Det er jo ingen grunn til å tro noe annet før vi har prøvd. Og ved å tro på at alt er mulig,- ja da åpner vi kanskje for at det blir det også?

Enhver situasjon er unik, den inneholder nye elementer som krever unike beslutninger. Vi må tro på at vi selv er kompetente nok til å ta den riktige avgjørelsen der og da, til det aller beste for våre brukere!

Kate Kristine Gajic, avdelingsleder Åsterud boliger